Søndagsløpetur!

Idag ble det rolig løpetur gjennom søle, dammer, mose, røtter, lyng og myr! Hopp, plask, knall og fall!! Veldig gøy å løpe på stier og litt ulendt terreng. Liker det fordi slikt terreng utfordrer meg til å planlegge hvert skritt, og tenke flere steg fremover for å komme meg over naturens utlagte feller iform av bunnløse myrhøl, glatte steiner og sleipe stokker. I tillegg bruker jeg muskler jeg vanligvis ikke bruker på løpeturen rundt Sognsvann. Stabilitetstrening så det holder! Og enda en fin ting er jo naturen! Så vakkert og varierende terreng!!Litt mer stille. Litt mindre nedtråkket. Litt mer natur på sett og vis!  Og når man løper, så får man egentlig sett mye mer natur! Man kommer ganske mye lenger, kan tilbakelegge en lengre distanse på samme tid som ved en gåtur.  Hvertfall legger jeg merke til dette nå, når når jeg er kommet i en smule bedre form og kan løpe med samme lave puls som på en rolig gåtur. Da er ikke løpeturen lenger noe herk! Og det må jeg innrømme at er ganske deilig. Før trodde jeg at alle som løp stressa seg rundt, hasta og pesa avgårde. Men, nei, jeg tror ikke det nå lenger. For nå skjønner jeg faktisk at det går svært bra ann å løpe en rolig tur OG virkelig nyte naturen samtidig:)  For meg er altså det å få roen, stillheten og inntrykkene fra omgivelsene rundt meg viktig når jeg er ute. Nå kan jeg altså konkludere med at det går ann, selv også på en løpetur. man må bare gidde å gjøre en liten innsats noen uker eller måneder så man kommer seg i fra veldig dårlig form til litt bedre=)

Det aller mest fine på denne turen var at hele familien var med. Alle fire ut på løpetur, SAMMEN!! Herlig!!:) storkoste meg! Takk for løpeturen folkens=)